Edward W. Saids verk har med sin kraftfulle blanding av politiske og estetiske temaer revolusjonert feltene innen litteraturstudier. I det sentrale essayet fra samlingen, 'Reflections on Exile', utforsker Said ikke bare sin egen erfaring med eksil, men også skjebnen til palestinerne, noe som gir dybde og intimitet til spørsmålene han tar opp. Denne samlingen av essays, som spenner fra de mest kjente til de som vil overraske selv de mest trofaste leserne, gir en sjelden innsikt i utviklingen av en kritiker og et intellektuell kalle. Emnene som Said tar for seg er mange og varierte; fra filmer med heltemot som i Tarzan til den maskuline kulturen i Ernest Hemingways verker, samt de subtile forskjellene mellom Alexandria og Kairo. Han tilbyr ny innsikt i verkene til en rekke betydningsfulle forfattere og kunstnere, inkludert George Orwell, Giambattista Vico, Georg Lukacs, R. P. Blackmur, E. M. Cioran, Naguib Mahfouz, Herman Melville, Joseph Conrad, Walter Lippman, Samuel Huntington, Antonio Gramsci, og Raymond Williams.
