«Notater fra Undergrunnen» er Fyodor Dostoevskys niende roman og regnes som en av de første eksemplene på eksistensiell litteratur. I dette radikalt nyskapende verket møter vi en fremmedgjort tidligere underordnet administrator fra det nittenhundretalls Russland, som har trukket seg tilbake fra samfunnet. Gjennom hans intense avvisning av rasjonell humanitarisme utforsker romanen dyptliggende psykologiske og filosofiske temaer. Boken stiller spørsmål ved individuell frihet og de moralske implikasjonene av ensomhet, samtidig som den gir en kritikk av samtidens ideologier. Dens komplekse narrativ fanger essensen av menneskelig eksistens, der det både er rom for naivitet og visdom. Slik sett har den også blitt sett på som en oppfordring til refleksjon og handling. Dostoevsky har med denne imponerende teksten bidratt til å forme moderne prosa og har gjort et varig inntrykk på litteraturen som helhet.
