«Matter and Memory: En essay om forholdet mellom kropp og ånd» er en dypgående utforskning av menneskets natur og åndeligheten knyttet til hukommelse. I dette verket undersøker Henri Bergson hjernefunksjonens kompleksitet og motsetter seg tanken om at hukommelse er av materiell beskaffenhet, lokalisert til en spesifikk del av nervesystemet. Han hevder at 'Matter and Memory' åpner for en klar dualisme, noe som fører til en grundig vurdering av problemene i forholdet mellom kropp og sinn. Hans teorier om sanser, dualisme, ren persepsjon, konseptet om virtualitet og hans bilde av hukommelseskonen kan gjøre dette til et forvirrende og utfordrende eksistensialistisk verk. Likevel har Bergsons år med forskning og omfattende patologiske undersøkelser i forberedelsene til dette og andre essays, skaffet ham en velfortjent anerkjennelse som en strålende teoretiker og filosof. Bergson skrev 'Matter and Memory' som en respons på 'The Maladies of Memory' (1881) av Théodule Ribot, der han utfordret de eksisterende funnene innen hjernevitenskap.
