A Film in Which I Play Everyone: Poems tar tittelen fra et svar David Bowie ga til en fan da han ble spurt om kommende filmroller. Bowie svarte: 'Jeg leter etter støtte for en uautorisert selvbiografi som jeg skriver. Forhåpentligvis vil dette selge i så enorme mengder at jeg kan saksøke meg selv for et ekstraordinært beløp og finansiere filmversjonen der jeg vil spille alle roller.' Mary Jo Bangs strålende dikt kan fungere som lydsporet til en slik film, der første-persons stemmen spiller seg selv og alle hun noen gang har møtt. Hun opplever kjærlighet og tap med både menn og kvinner, samtidig som hun strever med å realisere ambisjonene sine mens hun håndterer knusende tap som gir rom for mørke tanker. Bang er tiltrukket av historier som speiler hennes egen tilstand: historier om kvinner som kjemper for å bli hørt i en verden som ønsker å tie dem. I disse diktene finner vi små hendelser som uforklarlig vedvarer i minnet og blir katalysatorer for refleksjon: gangen hun løy og fikk munnvask.
