Diane Seuss' nyeste diktsamling, "Modern Poetry", er en bemerkelsesverdig reise gjennom hennes unike stemme, kjennetegnet av en audacitet i ærlighet, virtuositet i kunstnerisk uttrykk og et outsiderperspektiv. Denne samlingen er tittelen inspirert av Seuss' første møte med poesi som barn, og det første poeskurset hun deltok på som en fascinert, men usikker student i college, som i utgangspunktet følte at poesi var utenfor hennes rekkevidde. I mange av diktene utforsker hun de forskjellige formene og begrepene innen musikk og poesi - som ballade, fuga, aria, refreng og coda - samtidig som hun konfronterer verkene til forfattere som ofte er overrepresentert i lærebøker og antologier, samt de som sjeldnere blir anerkjent. Gjennom sine gripende betraktninger om sine picareske år, med deres usikkerhet, trer hun inn i spennet mellom modernisme og romantikk, mellom romantikk og objektivitet, der John Keats fremstår som både spøkelse, kjæreste og samtalepartner. Denne samlingen er en dyp refleksjon over poesiens magi og menneskelig erfaring.
