Pagan sigiler har sine røtter i forhistorien og utgjorde en viktig del av forfedrenes visuelle språk, skapt i en gylden tid preget av symbolforståelse. Etter årtusener med religiøs undertrykkelse og demonisering fra den kristne kirken, ble disse symbolske uttrykkene gjenoppdaget og revitalisert i det 18. og 19. århundre. Siden den gang har pagan sigiler fungert som både en åndelig og grafisk ressurs for den moderne jordsenteterte religiøse bevegelsen Neopaganisme. Mot slutten av det 20. århundre ble de også assimilert inn i motkulturen og New Age-bevegelsene, hvor de ble ansett som symboler på tidløs visdom. Den dag i dag fortsetter pagan sigiler å inspirere de jordsenteterte bevegelsene, inkludert øko-paganisme.
