Ballerinaen har gjennom historien blitt sett på som selve forbildet av skjønnhet og perfeksjon – den feminine idealen. Men virkeligheten forteller en annen historie. Deirdre Kelly tar oss med tilbake til de tidligste ballerinaene, som ofte levde et dobbeltliv som konkubiner. Hun undersøker de utfordrende livene til ballerinaer fra 1800-tallet, som ofte levde i fattigdom og arbeidet under grusomme og livstruende forhold. I det 20. århundre skapte George Balanchine en motstridende balletkultur som både idealiserte og undertrykte ballerinaene. Mange dansere led av anoreksi og bulimi eller gjennomgikk kosmetiske inngrep for å oppnå den ideelle, eteriske formen. I begynnelsen av det 21. århundre er ballerinaene fortsatt undervurdert, utsatt for vilkårlig diskriminering og oppsigelser, og forventet å tåle smerte med stoisk ro – men mye av dette er i ferd med å endre seg. Gjennom å undersøke livene til noen av verdens fremste ballerinaer, argumenterer Kelly for et nytt perspektiv på dansekunstens mest grasiøse utøvere.
