I "In Praise of Paths" tar Torbjørn Ekelund oss med på en reise gjennom både naturen og selvet, hvor han utforsker meningen bak vandring som en sjelens øvelse. Etter å ha fått diagnosen epilepsi, som satte en stopper for hans evne til å kjøre bil, begynte Ekelund å gå overalt. Denne endringen i livsstil førte til en dyp kjærlighet for det å vandre, og en fascinasjon for stiene vi følger. I denne gripende og tankevekkende boken vever han sammen litterære betraktninger om stier og deres historie med sine egne opplevelser fra turene. Med både sko og barbeint tråkker han gjennom skogsåer og urbane gater, mens han reflekterer over de eldgamle sporene etter snegler og vandringene til romantiske poeter, blant annet. Ekelund stiller spørsmålet: Kan vi fortsatt "forstå oss selv i forhold til landskapet"? Boken er en hyllest til stiene vi velger og de reisen vi tar, både fysisk og åndelig.
