I «The Energy of Slaves» tar Andrew Nikiforuk oss med på en reise gjennom historien til menneskelig arbeidskraft og energibruk. Boken utforsker hvordan antikke sivilisasjoner i stor grad var avhengige av menneskelig styrke for å dyrke jorden, kle keisere og bygge byer. Slaveriet, som på 1800-tallet ble en av de mest lukrative virksomhetene globalt, ble sett på som en nødvendighet for samfunnets fremgang av økonomer. Slaveholdere møtte religiøse kritikere med den samme fiendtligheten som dagens energiselskaper møter miljøforkjempere. Likevel fikk avskaffelsesbevegelsen, som seiret på 1850-tallet, hjelp fra en usynlig alliert: kull og olje. Fossile brennstoffer, som verdens mest bærbare og allsidige arbeidskraft, kom til for å erstatte slaveri ved å drive forbrenningsmotorer og andre arbeidsbesparende verktøy. Siden da har olje fundamentalt endret menneskehetens liv på global skala, og påvirket politikk, økonomi, vitenskap, landbruk, kjønnsroller og vår oppfatning av lykke. Nikiforuk påpeker i denne tankevekkende boken at vår nåværende måte å bruke energi på fortsatt reflekterer en holdning som likner slaveholdernes, og en endring i våre energivaner er presserende nødvendig.
