Hvordan håndterer man tapet av en far som begår selvmord, mens man selv ligger på sykehuset i påvente av å føde trillinger? Hva gjør man når man ikke kan delta på farens begravelse fordi legen har foreskrevet fullstendig sengeleie? Dette er spørsmål som reises i Barbara Rubels gripende bok "But I Didn't Say Goodbye: Helping Families After a Suicide". Gjennom historien til den elleve år gamle gutten Alex og hans familie, får leseren et innblikk i de dype følelsene og forvandlingen som følger etter et selvmord. Karakterene i boken representerer en sammensetning av opplevelser som mennesker står overfor som overlevende etter selvmord. I denne oppdaterte tredje utgaven reflekterer Alex over sitt tap ti år senere i slutten av hvert kapittel, og gir leserne innsikt i den langvarige prosessen med å bearbeide sorg. Rubel har viet sitt liv til å hjelpe andre berørt av selvmord, og boken formidler en viktig melding om solidaritet og forståelse rundt et tema som ofte er preget av tabu.
