I 'Den siste av de vilde hestene' tar Maja Lunde leserne med på en gripende reise gjennom tid og rom, som utforsker både artenes overlevelse og den menneskeskapte utryddelsen av dem. Denne nervepirrende romanen fanger umiddelbart leseren, og etterlater en dyp refleksjon over klimakrisens konsekvenser. Historien er delt inn i tre tidsepoker. I 1882 gjenkjenner Mikhail likheten mellom et vildhests-kranium og en utdødd art, og stiller spørsmål ved om verdens eldste hesterase fra Mongoliets høyland fortsatt eksisterer. Denne hesterasen er en del av det nomadiske folket som lever på sletterne og representerer et viktig kapittel i vår felles historie. Videre, i 1992, drives Karin av en dyp forbindelse til disse vildhestene og oppretter Hustai-reservatet i Mongolia, hvor hun håper å gi hestene som nå lever i fangenskap, en sjanse til å vende tilbake til det fri. Men vil de hestene, som har vært isolert fra sitt naturlige habitat i lang tid, klare å overleve under disse omstendighetene? Siste del av historien finner sted i 2064, der vi møter Eva som forsøker å skape endring i en nedlagt norsk naturpark, og reiser spørsmål om hva vi kan gjøre for å redde det som er igjen av dyrelivet vårt. 'Den siste av de vilde hestene' er mer enn bare en fortelling; det er en påminnelse om at ett enkelt menneske kan utgjøre en forskjell.
