I "Das poetische Tagebuch" utforsker Kaiserin Elisabeth von Østerrike sine indre tanker og følelser gjennom en serie dagboklignende dikt. Disse skriftene fungerer som en ventil for hennes mange frustrasjoner, hvor ensomhet bare er én av dem. Selv om diktene kanskje ikke har et høyt litterært nivå, representerer de et viktig tidsdokument. Som en innsider gir hun en kritisk fremstilling av livsforholdene og skikkene i Habsburg-huset og sitt sosiale ståsted. Boken gir leserne et unikt innblikk i hennes personlige kamp og samfunnets forventninger, og står som et vitnesbyrd om en tid preget av både luksus og isolasjon.
