I 'Über Gewißheit' tar Ludwig Wittgenstein for seg temaet om hva det vil si å vite og erkjennelsen av vår egen menneskelighet. Med sitt karakteristiske tankesett utfordrer han leseren til å reflektere over setningen 'Jeg vet at jeg er et menneske' og dens betydning. Gjennom en grundig analyse viser han hvordan negasjonen av denne setningen avslører dens uklarhet. Wittgenstein presenterer en hypotetisk definisjon av menneskehet som knytter seg til fysiske organer, som for eksempel hjernen, selv om vi aldri har observert den direkte. Han reiser spørsmål om tvil: Kan jeg i det hele tatt betvile utsagnet 'Jeg vet at jeg har en hjerne'? Hva mangler for å kunne tvile på det? Alt peker mot bekreftelse og ingenting taler imot det, men han skaper rom for en tanke om at under kirurgiske forhold kan hjernen kanskje vise seg å være tom. 'Über Gewißheit' er en sentral tekst i filosofisk litteratur som oppfordrer til dypere forståelse av vår eksistens og opplevelse av virkelighet.
