I "Vater Goriot" skildrer Honoré de Balzac et gripende portrett av en fars ubetingede kjærlighet og de drastiske konsekvensene av denne kjærligheten. Goriot, en far som uten forbehold elsker sine bortskjemte døtre, gir av seg selv og sin formue i et forsøk på å sikre deres lykke. I sin takknemlighet betaler han en høy pris, og til slutt ender han opp ensom og utarmet i sin lille takleilighet. Romanen fanger essensen av Balzacs sentrale temaer: hvordan våre lidenskaper kan drive oss mot storhet, men også føre til vår egen undergang. Gjennom denne fortellingen utforsker Balzac de dype, ofte konfliktfylte båndene mellom kjærlighet og selvoppofrelse.
