I januar 1968 var krigen i Vietnam preget av en tilsynelatende stillstand. General William Westmoreland, som ledet de amerikanske styrkene, kunngjorde en ny fase av konflikten, hvor 'slutten begynner å bli synlig'. Imidlertid hadde de nordvietnamesiske lederne en annen plan. I midten av 1967 begynte ledelsen i Hanoi å planlegge en offensiv med mål om å vinne krigen med ett enkelt, overveldende angrep. Denne offensiven, kjent som Tet-offensiven, var både en militær aksjon og en folkelig opprør. Den omfattet angrep over hele Sør-Vietnam, men den mest dramatiske og vellykkede delen av offensiven ble erobringen av Hue, landets kulturelle hovedstad. Klokken 02:30 den 31. januar ble 10 000 soldater fra Nasjonal Befrielsesfront (NLF) sendt ut fra skjulte leirer og strømmet inn i en by med 140 000 innbyggere. Innen morgenen var hele Hue i hendene på Fronten, unntatt to små militære utposter. Kommandantene på bakken, sammen med politikerne i Washington, nektet å erkjenne omfanget av Frontens tilstedeværelse. Etter flere fruktløse og blodige dager ville oberstløytnant Ernie Cheatham til slutt komme med en løsning.
