'Nadja', som ble først utgitt i Frankrike i 1928, regnes som den første og kanskje beste surrealisme-romanen som noensinne er skrevet. Denne boken har satt sitt preg på bevegelsens holdning til hverdagslivet. Hovedfortellingen tar for seg forfatterens forhold til en jente i Paris, en historien om en besettende tilstedeværelse som hjemsøker hans liv. Den førstepersonsfortalte narrativen suppleres med førti-fire fotografier som er en integrert del av verket. Disse bildene viser ulike 'surrealistiske' mennesker, steder og objekter som forfatteren besøker eller blir hjemsøkt av i Nadjas nærvær, og som inspirerer ham til å reflektere over deres virkelighet eller mangel på det. Nadja i boken er en jente, men, som Bertrand Russells definisjon av elektricitet som 'ikke så mye en ting som en måte ting skjer på', er Nadja ikke bare en person, men måten hun får folk til å oppføre seg på. Hun har blitt beskrevet som en sinnstilstand, en følelse av virkelighet, en slags visjon, og leseren begynner noen ganger å lure på om hun i det hele tatt eksisterer.
