Harmony and Dissonance: Orphism in Paris, 1910–1930

Dette er den første publikasjonen av sitt slag, som forbinder en rekke kunstnere som var i forkant av abstraksjonen på tidlig 1900-tallet. Orfismen oppsto blant en kosmopolitisk gruppe kunstnere som var aktive i Paris på begynnelsen av 1910-tallet. I en tid der moderne livs innovasjoner radikalt endret oppfatningene av tid og rom, utforsket disse kunstnerne ideer om samtidighet i kaleidoskopiske komposisjoner. De undersøkte de transformative mulighetene innen farge, form og bevegelse. Verkene deres inneholdt ofte skiver av strålende farger, og skapte flersanselige opplevelser. Når Orfisme ble drevet til sine ytterste grenser, signaliserte det total abstraksjon. Diktningen til Guillaume Apollinaire, en samtidig, introduserte begrepet 'Orfisme' for å beskrive denne bevegelsen bort fra kubisme, mot en kunst som er både fysisk og åndelig transcendent. Hans konsept trakk paralleller tilbake til den greske mytologiske poeten og lyrespilleren Orfeus, hvis musikk var i stand til å motvirke døden. Dette er den første grundige undersøkelsen av den orfistiske avantgarden, og denne avslørende utstillingskatalogen gir en dyp innsikt i en viktig kunstnerisk bevegelse.