Løsningsfokusert terapi er ofte misforstått som kun å være en samling av kjente teknikker – pragmatiske, fremtidsrettede spørsmål som oppfordrer klienter til å nyansere sine problemer og bygge ut fra sine styrker. Når disse teknikkene imidlertid brukes på en ensartet måte, kan resultatene bli nedslående, og terapeuter kan sitte igjen med spørsmål om hva som gikk galt. Denne boken tilfører en viktig dimensjon til litteraturen om SFT, ved å presentere et rikt teoretisk rammeverk som fremmer en mer fleksibel klinisk beslutningstaking. Den legger vekt på hvordan oppmerksomhet mot emosjonelle problemstillinger, som tradisjonelt ikke har fått stor plass i kortvarige, styrkebaserte intervensjoner, kan bidra til å løse fastlåsninger og legge til rette for vellykkede løsninger.
