"Analfabeten" er en gripende selvbiografisk beretning av Agota Kristof, som skildrer hennes liv i eksil. Allerede som fireåring oppdager hun gledene ved å lese og skrive og finner tidlig en lidenskap for å skape sine egne historier. Etter å ha blitt sendt på kostskole, utvikler hun et kodespråk for å beskytte dagboken sin fra nysgjerrige øyne. Da hun er 21, tvinges hun til å flykte fra Ungarn etter den russiske invasjonen, sammen med sin mann og deres lille barn. De søker tilflukt i den fransktalende delen av Sveits, der Kristof som ung voksen må lære seg et helt nytt språk. I tillegg til sitt fabrikaarbeid bruker hun tid på å skrive poesi, og dette inspirerer henne til å samle tekstene sine i romanen "Det store stilehæfte". "Analfabeten" består av korte erindringer som stillegående og presist utforsker temaer som tap og fremmedfølelse. Boken er et vitnesbyrd om utfordringene ved å bo i et fremmed land og skrive på et språk som truer med å utslette ens modersmål. Likevel er det også en historie om en stor forfatters utvikling og det kreative arbeidet som følger med – en tankevekkende reflectering om identitet og tilhørighet.
