Sigmund Freud står som en av de mest innflytelsesrike teoretikerne bak den seksuelle revolusjonen, som for alvor fikk fotfeste etter krigen. Hans verk, 'Tre afhandlinger om seksualteori', utgitt i 1905, har hatt en enorm betydning for forståelsen av seksualitetens rolle i menneskelivet. En av de mest kontroversielle aspektene ved Freuds seksualteori er hans syn på barnets seksualitet. Freud fremholder ikke bare at barn har seksuelle tilbøyeligheter, men han understreker også at undertrykkelse og frustrasjon av disse naturlige instinktene kan resultere i neuroser og alvorlige personlighetssykdommer. Denne boken inneholder en nyoversettelse av de tre hovedavhandlingene, supplert med seks ytterligere tekster fra perioden 1908 til 1931. Disse inkluderer: 'Om infantile seksualteorier' (1908), 'Om driftsomsæninger, særlig analerotikkens fremvekst' (1917), 'Den infantile genitalorganisering' (1923), 'Ødipuskompleksets undergang' (1924), 'Noen psykiske følger av den anatomiske kjønnsforskjell' (1925) og 'Om den kvinnelige seksualitet' (1931). Samlet gir disse tekstene et dyptgående innblikk i Freuds banebrytende syn på seksualitet og dens komplekse sammenhenger med psykologisk helse.
