I hverdagen inngår vi både formelle og uformelle avtaler som former hvordan vi samhandler med hverandre. Disse avtalene definerer hva vi forplikter oss til å gjøre eller avstå fra, samt konsekvensene som følger av våre handlinger, enten vi overholder eller bryter dem. Formelle avtaler medfører spesifikke konsekvenser, som premier eller gebyrer, mens uformelle avtaler bringer med seg mer subtile implikasjoner, særlig knyttet til vår sosiale status. Avtaler fungerer som kraftige verktøy for å påvirke både egen og andres atferd. Når de brukes i konteksten av behandling for atferdsforstyrrelser, kalles de atferdsavtaler, som er en velprøvd metode med solid dokumentasjon. Denne tilnærmingen anvendes blant annet innen psykiatri, omsorg for personer med utviklingshemming, og i skolemiljøer for både barn og unge. Atferdsavtaler kan tilpasses individuelt, noe som gjør dem egnet for et bredt spekter av situasjoner og behov.
