I boken "Forvaltning av makt og moral i velferdsstaten" tas det opp hvordan vilkårene for sosialt arbeid er i rask endring. Har sosialt arbeid blitt redusert til kun å være et nøytralt kunnskapsarbeid? I løpet av de siste ti årene har politikkutforming i velferdsstaten fokusert på ambisiøse mål om styrking av individuelle rettigheter, samtidig som fellesskapsverdiene er blitt svekket. Dette har ført til at kommunale tjenester i dag er underlagt mer sentralstyring enn tidligere, noe som igjen utfordrer sosialarbeidernes profesjonelle autonomi fra flere kanter. Forfatterne stiller spørsmål ved om sosialt arbeid nå i større grad blir en isolert oppgave, der sosialarbeidere står alene med ansvaret for klientene, uten tilstrekkelig støtte fra kunnskap som belyser at individuelle problemer ofte har dype sosiale røtter som fattigdom, arbeidsløshet og utstøting. De tar også opp hvilke konsekvenser den økende bruken av evidensbaserte programmer og strenge prosedyrer har for utøvelsen av skjønn og evnen til å ta moralske hensyn i samhandling med andre. Boken har som mål å fremme en kritisk bevissthet rundt maktens påvirkninger i sosialt arbeid, og understreker viktigheten av å bevare «det sosiale» aspektet i arbeidet for at de livsviktige verdiene i velferdsstaten ikke skal gå tapt. Et av bokens mål er også å inspirere til økt kritisk refleksjon omkring hvordan «velferdsstatens agenter» påvirkes både direkte og indirekte av de dominerende styrings- og kunnskapsformene. Med et modig blikk utfordrer forfatterne etablerte faglige og politiske paradigmer på en engasjerende måte.
