I "Ambulanse" av Johan Harstad tegnes et levende og dramatisk bilde av menneskers liv og utfordringer. Vi møter personer som pakker seg inn i plast foran TV-en og førstehjelpsdukker som kontinuerlig må reddes. Det er fedre som på mirakuløst vis unngår døden, busspassasjerer som bryter ut i synkrone sanger, og en lysende luftballong som svever over byen om natten. Gledene og sorgene i livene deres er palpable, fra jenter som nesten er usynlige, til defekte kollisjonsputer og tapte elviskonserter. Disse hverdagslige tragediene og triumfene veves sammen, men i sentrum av det hele står en ambulanse – et symbol på det vi helst vil unngå. Likevel finnes det håp; mennesker å elske og venner som venter er der ute. Historien oppfordrer oss til å holde ut og holde oss flytende, for en dag vil ting snu. Kritikerne roser boken som en brennende antologi av liv som ved et varp slår gnister og betyr meget for den norske litteraturen. Med en sterk novellekunst fanger Harstad leseren og inviterer dem inn i en verden der de vanlige livene dras mot sine egne skjebner, enten de er tragiske eller redemptive.