Anerkjennelse er et sentralt tema innen sosialt arbeid, der møtene mellom borgeren og myndigheten, samt mellom systemet og fagfolk, både kan skape muligheter for anerkjennelse og representere en risiko for manglende anerkjennelse. Boken 'Anerkendelse og dømmekraft i socialt arbejde' retter fokuset mot betydningen av anerkjennelse, basert på kvalitative intervjuer med sosiale praktikere, sosialfaglige og politiske ledere, samt analyser av journalopplysninger. Forfatternes tilnærming er inspirert av den tyske filosofen Axel Honneths anerkendelsesteori, som argumenterer for at anerkjennelse bør være et normativt ideal i praktisk sosialt arbeid. Samtidig belyser de avstanden mellom dette idealet og de faktiske sosiale realiteter, der dømmekraften i institusjonene ofte har en begrenset forståelse for anerkjennelsens betydning i de konkrete møtene mellom systemet og borgerne. Siden utgivelsen av første utgave i 2005 har boken blitt en klassiker innen sitt felt, og de utfordringene den avdekket da, har ikke blitt mindre relevante i årene som har gått.
