Hva skjer når et samfunn utvikler seg fra å være et produsentsamfunn til et forbrukersamfunn? Hvordan påvirker overgangen fra en arbeidskultur, der hver voksen er nødvendigvis som en produktiv ressurs, til et samfunn som kan produsere mer enn hva som er nødvendig, men der mange av medlemmene står utenfor? I sin betydningsfulle og tankevekkende bok tar Zygmunt Bauman for seg denne gradvise, men uavvendelige overgangen. Han utforsker også hvordan normene og relasjonene mellom borgerne endres når livsprosjektene i stadig større grad blir formet av forbrukervalg fremfor yrkesferdigheter og jobb. I denne utviklingen er det særlig de arbeidsløse og de fattige som lider mest; de oppleves som overflødige i arbeidsmarkedet og har begrenset verdi som forbrukere. Resultatet er at disse individene står igjen uten noen sosial tilknytning eller støtte, i en verden der deres bidrag aktivt blir undervurdert.
