«Det spaltede selv» er en banebrytende bok av den skotske psykiateren Ronald D. Laing, skrevet i en alder av 28 år. Denne boka er ikke bare et tidlig verk, men også et av hans mest betydningsfulle bidrag til psykiatrien. Laing dykker dypt ned i de personlige og teoretiske forutsetningene for å forstå skizoide og skizofrene opplevelser. Hans sentrale påstand utfordrer psykiatriens konvensjoner; Laing mener det er en form for medmenneskelig forræderi å distansere seg fra pasienten og gi en objektiv beskrivelse av psykiske lidelser, uten å forsøke å forstå den unike opplevelsen. Denne tankegangen er fremdeles en provokasjon innen feltet. Til tross for hans betydning som forfatter, psykiater og kulturkritiker, ble Laings arv til en viss grad overskygget av politiseringen av psykiatrien på 1970-tallet, samt kontroverser knyttet til 'anti-psykiatri' og en romantisering av galskap. Hans turbulente liv og komplekse personlighet bidro til myten som omgav ham, og for mange som stod overfor hans utfordringer, ble denne myten ofte en bekvemmelighet. I dag står boka som et viktig verk som fortsetter å inspirere og provosere lesere og fagfolk.
