Edmund Husserl (1859-1938) betraktes som fænomenologiens opphavsmann, og hans verk "Fænomenologiens idé" inkluderer fem forelesninger fra 1907. Dette verket representerer den første systematiske presentasjonen og forklaringen av mange av de sentrale begrepene i Husserls senere filosofi. Husserl hevder at filosofien må være en streng vitenskap som ikke aksepterer noe som gitt. For å sikre gyldigheten av sine erkjennelser, må den ta utgangspunkt i en fullstendig beskrivelse av fenomenene – "tingene selv" – slik de fremstår for oss. Hans fænomenologi har hatt en betydelig innflytelse på en rekke filosofer fra det 20. århundre, deriblant Heidegger, Merleau-Ponty og Lévinas. Husserl ble født i Prossnitz, som i dag ligger i Tsjekkia, og studerte matematikk og filosofi i Wien fra 1881 til 1886, under veiledning av blant andre Franz Brentano. Han var professor i filosofi ved universitetene i Halle, Göttingen og Freiburg frem til 1928. Nå relanseres "Fænomenologiens idé" i Hans Reitzels Forlags serie Klassikere, først utgitt på dansk i 1997.
