Faktaundersøkelser har blitt en stadig mer utbredt metode på norske arbeidsplasser for å løse påstander om trakassering, mobbing og andre kritikkverdige forhold som påvirker det psykososiale arbeidsmiljøet, der ulike parter presenterer motstridende versjoner av hendelsene. Denne metoden er imidlertid kontroversiell. De siste årene har mediene beskrevet faktaundersøkelser som inkvisitoriske prosesser som ikke bare eskalerer konflikter, men som også rammer varslere, tillitsvalgte, verneombud og andre som tør å ytre seg kritisk. Forfatterne av denne boken tar for seg de alvorlige konsekvensene som brukermetoden kan ha for ulike aktører i norsk arbeidsliv. Gjennom en grundig teoretisk analyse basert på omfattende intervjuer og dokumentasjon, belyser de hvorfor de negative resultatene ikke bare er et resultat av dårlig anvendelse av metoden, men snarere knyttet til metoden i seg selv. Denne boken er essensiell lesning for alle som er involvert i arbeidsmiljøarbeid og som ønsker å forstå de dypere problemene ved bruk av faktaundersøkelser.
