Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme

Risikoen for terrorangrep i Norge er betydelig, med tidligere hendelser som et klart varsel om at det kan skje igjen. For å motvirke terrortrusler og den økende polariseringen i samfunnet, er mange aktører i det norske velferdssamfunnet aktive i forebyggingsarbeid. Lærere, politi, ansatte i NAV og PST, ungdomsarbeidere og trossamfunn er blant dem som spiller en sentral rolle. Likevel er det en stor usikkerhet knyttet til hva som faktisk kan utgjøre en trussel. I denne boken retter både etablerte og nye forskere oppmerksomheten mot hvordan forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme praktiseres i Norge. Boken tar for seg essensielle spørsmål som: Hvem skal stå for forebyggingen? Hva fungerer, og hva er årsaken til at noen tiltak ikke gir ønsket effekt? Virker enkelte tiltak mot sin hensikt? Hvordan kan forebygging best organiseres innenfor rammene av en velferdsstat? Og hvilke faktorer må være på plass for at individer skal kunne forlate ekstremistiske miljøer? Gjennom erfaringer og perspektiver fra dem som implementerer forebyggende tiltak, samt de som er eller kan bli berørt av dem, blir disse spørsmålene nøye undersøkt. Bokens hovedtema er det norske samfunnets utfordringer: ønsket om å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme er større enn de faktiske ressursene og evnene til å gjennomføre dette. Når fagpersoner, som tidligere har vært hjelpere, begynner å påta seg kontrollfunksjoner og sender bekymringsmeldinger, er det en kort vei til stigmatisering og ekskludering. Dette kan fort føre til at man tar to skritt frem, men minst ett skritt tilbake. "Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme" bidrar vesentlig til den offentlige debatten om hvordan forebyggingen bør forstås og utformes. Målet med boken er å kaste lys over problematikken og bidra til å styrke arbeidet med forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme.