I "Freuds teorier, deres storhed og begrænsning" fortsetter Erich Fromm å utforske en sentral retning i sitt forfatterskap: hvordan tidens og samfunnets innflytelse preger Freuds psykoanalytiske teori. Fromm skiller det essensielle i Freuds verk fra det som er bestemt av hans sosiale og kulturelle kontekst, for å avdekke de bestandige verdiene i hans arbeider. I denne boken dykker Fromm inn i Freuds teorier og belyser hvordan Freud radikalt utvidet begrepet om sannhet gjennom sin oppdagelse av fortrengningens og det ubevisste betydning. Freuds store bidrag ligger i utviklingen av en metode som gir innsikt i sannheten bak individets egne overbevisninger. Boken tar for seg noen av Freuds mest kjente konsepter, inkludert det ubevisste, ødipuskomplekset, narcissisme, og barndommens avgjørende rolle. Til slutt stiller og undersøker Fromm det provoserende spørsmålet: Hvordan ble psykoanalysen omformet fra en radikal teori til en teori for tilpasning? Boken ble først utgitt i.
