John Dewey, en av USAs mest fremtredende filosofer og pedagoger, har etterlatt seg et varig preg på både utdanningssystemet og samfunnsdebatten. Hans mesterverk fra 1916, 'Democracy and Education', er nylig blitt gjenstand for oppmerksomhet da det ble rangert som en av de fem farligste bøkene fra det 19. og 20. århundre av en gruppe konservative vitenskapsmenn. Deweys arbeid plasserer seg i et kommersielt og intellektuelt selskap sammen med andre kontroversielle verk, som Kinsey-rapporten og Karl Marx’ 'Kapitalen'. Dewey, født i 1859, var ikke bare en teoretiker, men også en praktisk samfunnskritiker og aktivist, som gjennom hele sitt liv jobbet for å forbedre utdanningssystemet. Hans filosofi, som dypt forankret i pragmatisme, vektlegger samspillet mellom praktisk problemløsning og teoretisk læring, noe som har inspirert dansk utdanningspolitikk og tanker om skole. I dag opplever Deweys ideer en renessanse på den internasjonale scenen, og hans innflytelse kan ikke undervurderes, spesielt i norsk kontekst, hvor han ofte blir referert til som en sentral skikkelse i pedagogisk tenkning.
