Boken 'Marie min' av Tomas Espedal tar for seg livet til Anne Marie Andersen, den eldste av åtte søsken. Allerede i ung alder viste hun en bemerkelsesverdig egenrådighet og selvstendighet, og begynte som lærer før hun etablerte seg som skuespiller. Hennes vei krysset skjebnesvangert med Knut Hamsun, en eldre mann med en dyp aversjon mot teater, som nærmest ble en skjebnesvanger figur i hennes liv. Hamsuns innflytelse førte til at Marie ga opp skuespilleryrket og fikk fire barn med ham, men hennes liv var langt mer sammensatt enn bare rollen som Hamsuns kone. Gjennom livet sto hun overfor betydelige utfordringer, og gjorde veivalg som fikk store konsekvenser. Marie viste en bemerkelsesverdig styrke og pågangsmot, og tok i bruk sin stemme som forfatter og foredragsholder, hvor hun oppnådde stor suksess i Tyskland. Hennes liv tok en dramatisk vending da hun, etter krigen, ble fengslet som landsforræder. Espedal skildrer hennes to selvbiografier, 'Regnbuen' og 'Under gullregnen', som mesterverk av litterær betydning. I de senere årene var hun opptatt av å opprettholde Nørholm som både gårdsbruk og hjem for den skadede Hamsun-familien, en refleksjon av hennes motstandskraft og dedikasjon til familien.
