Boken 'Metapsykologi 1-2' presenterer en dypdykk i Sigmund Freuds banebrytende tanker, hvor metapsykologi står som en motpol til metafysikk. Dette verket handler ikke om abstrakte filosofiske spekulasjoner om menneskets natur, men snarere om en vitenskapelig tilnærming til forståelsen av psyken gjennom oppstilling og testing av hypoteser. Samlet sett utgjør de metapsykologiske hypotesene fundamentet for psykoanalysens teori. Metapsykologi 1 inneholder åtte sentrale avhandlinger, inkludert 'Formuleringer om de to prinsippene for psykiske prosesser' fra 1911, og viktige bidrag som 'Om innførelsen av begrepet narcissisme' (1914) og 'Sorg og melankoli' (1915, utgitt 1917). Disse tekstene er ledsaget av en innledende del som gir en oversikt over metapsykologiens utvikling og betydning. I Metapsykologi 2 finner vi fem viktige avhandlinger, hvorav 'Hinsides lystprincippet' (1920) og 'Massepsykologi og jeg-analyse' (1921) står frem som essensielle lesninger. Boken inkluderer også notater om den 'magiske blok' (1925 [1924]) samt diskusjoner om begrepet benektelse. Hver avhandling gir et innblikk i Freuds dyptgående analyser av psyken, og sammen danner de et vitenskapelig rammeverk for forståelsen av menneskelig atferd og psykiske prosesser.
