I 'Pædagogiske tænkere' utforskes sammenhengen mellom pedagogikk og utdanningsforskning på en ny og innsiktsfull måte. Mens tidligere generasjoner ofte fokuserte på pædagogisk-filosofiske tekster for å avdekke essensen av pedagogikken, ser dagens forskere mot empiriske analyser og data. Dette skiftet i perspektiv avdekker en feilaktig oppfatning av motsetningen mellom pedagogikk og utdanningsforskning, som i realiteten er dypt sammenflettet. Tenkere som Kant, Herbart, Grundtvig, Dewey, og moderne stemmer som Biesta, Prange og Benner, har alle anerkjent viktigheten av empirisk forskning. I sine teorier integrerer de empiriske data som en essensiell del av forståelsen av dannelsesprosesser og pedagogisk praksis. Kapitlene i boken belyser deres varierte syn på empiri, dannelse og forskning, og avdekker hvordan hver av dem har bidratt til en dypere forståelse av sammenhengen mellom disse elementene. Ved å sette moderne pedagogiske tenkere i lys av empirisk dannelsesforskning, gir denne boken et verdifullt perspektiv på hvordan deres ideer kan påvirke dagens pedagogiske felt.
