I boken "Praksisfællesskaber; læring, mening og identitet" tar Etienne Wenger et dypdykk i hvordan læring oppstår. Bygget på hans tidligere samarbeid med Jean Lave, er denne teksten et viktig skritt videre mot å utvikle en helhetlig læringsteori. Wenger argumenterer for at læring ikke bare er en individuell og kognitiv prosess, men i stor grad finner sted gjennom interaksjon med andre i konkrete praksissituasjoner. Boken tar spesielt for seg praksisfellesskapet som utvikler seg på arbeidsplassen, men anerkjenner også betydningen av andre livssammenhenger, som familie og fritid, for den enkeltes utvikling av erfaringer, meningsskaping og identitetsdannelse. I denne komplekse dynamikken mellom individuell identitet og fellesskapets påvirkning, blir det tydelig hvordan menneskelige ressurser og kompetanser er essensielle, og hvordan medarbeidernes motivasjon spiller en avgjørende rolle. "Praksisfællesskaber" er derfor en viktig kilde for alle som ønsker å forstå læringens sosiale aspekter.
