I Athen, en beskjeden husstand, hersker et gammelt og grinete demokrati ledet av Folke, en mann hvis største glede er å lade slaver slåss for å tilfredsstille hans luner. Folkes nyeste ervervelse er imidlertid en ondskapsfull slave ved navn Paflagon, noe som får de øvrige slavene til å reise seg. Folke er hudflettet besatt av oraklenes spådommer, en besettelse som Paflagon utnytter for sin egen vinning. Ifølge oraklene venter et skremmende skue for demokratiet: større og større populister vil alltid fremstå. Aristofanes’ Rytteriet er en skarp satire om de dynamikker som finnes i et demokrati og hvordan populisme kan føre folket inn i tyranni. Til tross for at denne komedien har mer enn 2500 år på baken, er Aristofanes’ innsikter om det athenske demokratiet i hans egen tid like relevante i dag. Selv om han ikke gir oss mye håp, inviterer han oss til å se kritisk på, og til og med le av, de dystopiske utsiktene som kan følge med slike politiske strømninger. Boken er oversatt og introdusert av Marcel Lysgaard Lech.
