Norge fremstår som et betydningsfullt "urfolksland" i en internasjonal kontekst. I denne boka utforskes utviklingen av den norske urfolkspolitikken, med spesiell oppmerksomhet på de institusjonelle løsningene som har blitt valgt, samt de kompleksitetene og utfordringene denne politikken møter. Sametinget har i nesten 30 år vært kjernen i same- og urfolkspolitikken i Norge. Den moderne samepolitikken har sin opprinnelse i, og fikk en ny retning som følge av, konflikten om Alta-Kautokeinovassdraget på slutten av 1970-tallet. På under et tiår gjennomgikk Norge en betydelig endring, fra å forsøke å integrere samene som "samisktalende nordmenn" til å anerkjenne dem som et eget folk og urfolk med internasjonale rettigheter og krav på representasjon i demokratiske prosesser.
