Hvordan kan terapeuter skape en relasjon og samtale med sine klienter som gir rom for kreativitet og endring, selv når omstendighetene synes umulige? I boken 'Samtale, sprog og terapi' tar Harlene Anderson leseren med på en reise gjennom postmoderne teorier og samarbeidsformer i klinisk praksis. Anderson presenterer et perspektiv der menneskelige systemer forstås som språk- og kommunikasjonsbaserte, der klientens stemme alltid har prioritet. Språket spiller en avgjørende rolle i å utvikle og redefinere liv og relasjoner, noe som gjør positive endringer mulig. Gjennom sine egne erfaringer som kliniker og lærer, samt klientenes erfaringer, stiller Anderson seg i opposisjon til tradisjonell psykoterapikultur og de underliggende teoretiske, praktiske, vitenskapelige og pedagogiske fundamentene. Boken utfordrer den tradisjonelle oppdelingen mellom ekspert og ikke-ekspert, og de hierarkiske strukturene som følger med dette, og argumenterer for at alle parter i terapiprosessen har unieke bidrag til den helhetlige utviklingen.
