I romanen "Skammen" møter vi Idun Hov, en kompleks skikkelse preget av sin manglende tilhørighet og opplevelser av skam som strekker seg dypt inn i familiens historie. Hun er en kvinne som, i sitt opprør mot konvensjoner, opplever avskjeden som en av sine mest autentiske handlinger. Tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus av sin egen tvillingsøster, bærer Idun på en brennende lengsel etter frihet, kombinert med uvanlige kunnskaper og et skarpt, vittig intellekt. Gjennom romanens sider får vi et glimt av hennes uvanlige liv, fylt med ulovlig kjærlighet, intens lengsel og merkverdige møter. Hennes fortelling er ikke bare et personlig drama, men også en familiekrønike som strekker seg over flere tiår og to kriger, der hun utfordrer aksepterte verdier og skaper nye perspektiver. "Skammen" ble tildelt både Brageprisen og Kritikerprisen for beste roman i 1996, og er ansett som en av de mest betydningsfulle norske romanene fra 1990-tallet.
