Boken "Systemteori og didaktik" utforsker hvordan didaktikkbegrepet har utviklet seg fra grunnskolen og utvidet seg til hele utdanningsfeltet, inkludert barnehager, gymnasier og høyere utdanning. Den undersøker også hvordan didaktikken har forgrenet seg i ulike undergenrer knyttet til spesifikke fagområder, typer undervisningsaktiviteter, samt teknologier og medier brukt i utdanning. I motsetning til den økende fokuseringen på læringsprosesser blant elever, har det vært mindre vekt på ulike tradisjoner og vitenskapelige forutsetninger knyttet til didaktikk. Boken gir en systemteoretisk tilnærming til didaktikk, som åpner for nye perspektiver på undervisning, læring og interaksjonen mellom disse. Siden 1990-tallet har det vært en sterk fokusering på elevers læringsprosesser, noe som i stor grad har ført til en tilbakeholdenhet rundt undervisningsbegrepet. De didaktiske overveielsene som ligger til grunn for undervisning med fokus på læring og elevenes egne prosesser, blir også belyst i boken. Den systemteoretiske tilnærmingen gjør det mulig å se på læring og undervisning ikke som motstridende elementer, men som komplementære aspekter av utdanning. Boken er ment for lærere, forskere og alle som ønsker en dypere forståelse av didaktikkens kompleksitet.
