I 1961 ble Emmanuel Lévinas' hovedverk "Totalitet og Uendelighed" publisert, et verk som samler over 25 års dyptgående fenomenologisk refleksjon. Boken tar utgangspunkt i kroppens rolle som grunnlaget for vår eksistens, før objektene blir til et prekært fokus, og før vi begynner å reflektere over oss selv. Lévinas kritiserer filosofer som Husserl og Heidegger for å ha oversett viktigheten av kroppslighet og sanselighet. Han presenterer menneskets eksistens som en tilstand av å nyte uten nytte, der selve nydelsen representerer en kjærlighet til livet. Et avgjørende aspekt ved "Totalitet og Uendelighed" er hvordan Lévinas redefinerer forholdet mellom mennesker – jeg-du-forholdet – som essensielt for å forstå meningen med eksistensen. I Lévinas' tenkning får ansiktet en dyp, metafysisk dimensjon som fordrer at vi tar vare på den andre, noe som bringer det uendelige inn i det enkelte menneskes eksistens. Gjennom dette reetableres etikken som "første filosofi". Emmanuel Lévinas ble født i Litauen i 1906, men flyktet til Frankrike i 1923, hvor han begynte å studere filosofi. Hans tenkning ble særlig påvirket av filosoffer som Hegel, Husserl og Heidegger, noe som i stor grad preget hans intellektuelle utvikling.
