Blå øje (türkü) er en gripende samling av dikt som utforsker hvordan traumatiske minner overføres fra generasjon til generasjon. I denne dypt rørende verk skaper Deniz Kiy et rom fylt med omsorg og tilhørighet for de som har blitt fordrevet og hvis stemmer har vært stille. Boken fremstår som en kraftfull motstand mot det som kalles 'de blå øjnes' blikk, og tar et oppgjør med retorikken rundt fremmedhat. Gjennom sine poetiske tekster gir Kiy liv til de fortrengte, og viser hvordan minner og erfaringer former identiteter over tid. Dette er en kunstnerisk og hjertevarmende tilnærming til temaer som sorg, tilhørighet og motstand.
