I 'Dage med galopperende hjertebanken' møter vi en sårbar og stresset kvinne som søker tilflukt i sin egen ensomhet. Hun har valgt å fjerne seg fra omverdenen for å dykke dypere inn i seg selv, og det er i denne nødvendige avstanden at hun opplever en sjelden intensitet. Den indre monologen strømmer frem; hun skriver som om det er livsviktig, og ord blir en naturlig forlengelse av pusten hennes. Boken utforsker temaer som skiftende vennskap, litterære referanser og den stille lengselen etter tilhørighet. Gjennom skrivingen finner hun kontakt ikke bare med seg selv, men også med omverdenen, og hun oppdager igjen den kvinnen hun føler seg distansert fra. Tid og rom smelter sammen i hennes skriverier, som maleriske farger blandet i vann, og gir en poetisk refleksjon over egen identitet og drømmer.
