I 1904, i en periode preget av sterk fremgangstro og en utrettelig vilje til å skape, ankommer den unge lærerinnen frøken Høy til Thyregod for å etablere en friskole. Beliggende midt på heden er byen på nippet til å ta form. Frøken Høy bringer med seg fire pelargoniestiklinger, opptenningsved og en dagbok som hun knapt rekker å skrive i før hun blir helt oppslukt av sitt nye liv. Mer enn tjue år senere finner hun denne dagboken igjen. Nå ligger hennes mann, distriktslege Bagge, på dødsleiet, og fru Bagge, som har modnet til en kvinne med livserfaring, står nå overfor oppgaven med å gjenfinne mening og kjærlighet i livet. Romanen tar form som hennes dagbok, som reflekterer over livets uforutsigbare veier og betydningen av den kjærlighet som forblir, selv når man er enestående.
