Hjertet i zenit er en dypt rørende diktsamling som fungerer som en oppfyllelse av et spesielt ønske fra Pia Tafdrups mor, som ytret ønsket om å få en bok før hennes bortgang i en alder av 91 år. Boken er en nostalgisk reise hvor Tafdrup utforsker relasjonen mellom kvinner i familien – mor og datter – med bakgrunn i deres ulike livsvilkår. Gjennom sterke og minneverdige vers tar hun leserne med på en reise preget av drømmer, lengsler, traumer og refleksjoner om aldring. Mange av diktene ble skrevet mens moren fortsatt var i live, i motsetning til hovedparten som ble til etter hennes bortgang. I Hjertet i zenit blandes de eldre tekstene med nyskrevet poesi, og skaper en rik strøm av hemmeligheter og følelser om en kvinne som Tafdrup ennå ikke har våget å skrive en hel bok om. Dette verket står som et vitnesbyrd om moderskap, tap og det komplekse båndet mellom generasjoner.