I boken "Hvid" får leseren følge en forteller på et skriveopphold i Warszawa, hvor den hvite fargen fungerer som en symbolsk reise gjennom sorg og tap. Fortelleren navigerer i et univers fylt med hvite ting – snø, salt, måne og en hvit fugl – som alle danner et bakteppe for den dype savnet etter en tapt søster. Den hvite fargen er ikke bare en beskrivelse av omgivelsene, men representerer også en måte å bearbeide sorg på, der hvite svøp, klær og modermelk er sentrale elementer. Den detaljerte listen over hvite ting blir en viktig del av fortellerens sorg- og minnesarbeid, som skaper en tynn men sterk forbindelse til tomrommet etter den ukjente søsteren. Dette er en liten, poetisk perle som inviterer leseren til å reflektere over tap og erindring.
