I "Jertefloden" følger vi Betty, som har flyktet til Madrid for å unnslippe sine problemer og et ødeleggende forhold. Etter en ukes opphold i Spanias storby, er det klart at det som skulle være en ny start, stadig minner henne om den smertefulle fortiden. Hun bor på et gjestehus hvor vertinnen er alt annet enn vennlig, og økonomien er stram. Betty drar rundt med gitaren sin, i håp om å tjene litt penger på å synge og spille. Men hun opplever raskt skuffelse over publikums likegyldighet, noe som fører henne til parken, der hun finner en dypere forbindelse med naturen enn med menneskene rundt seg. I skumringen besøker hun byens museer, hvor hun bruker de gratis kveldstimene på å studere kunst. På Prado tilbringer hun timer foran «Den vanvittige Johanne», hvor hun ser refleksjoner av seg selv. På Reina Sofía blir hun rørt av postkort av kvinner fra borgerkrigen, som står sterke med verktøyene sine, klare til å kjempe for frihet og rettferdighet, ikke bare for seg selv, men også for hverandre. Disse undertrykte kvinnene inspirerer henne med håp og mot, og hun føler en gnist av styrke som hun trodde hun hadde mistet.
