«Mit barn» utforsker det komplekse og motstridige ved det å være mor. Diktet tar leseren med på en reise gjennom moderens hverdag, som er preget av både intens kjærlighet og dyp frustrasjon. Her skildres de vanskelige aspektene ved morsrollen, som utslitte kropper og stille vold, hvilke viser seg i de vanskeligste stundene. Boken undersøker også den skjøre balansen mellom å være mor og å gjenskape arven fra ens egen mor — en arv man ofte har ønsket å frigjøre seg fra. Samtidig er «Mit barn» mer enn bare en utforskning av tumulten; det er også en ode til håp og klarhet. Leseren vil finne øyeblikk av fred, som å ligge på gresset og nyte den blå himmelen, mens de blomstrer i alle retninger. Dette vakre og rasende verket gir en dypere forståelse for morskapets mangfold og dybde.
