Caspar Erics andre digtsamling, 'Nike', følger opp hans debut fra 2014, '7/11'. I denne samlingen møter vi en ung mann som lever med cerebral parese og har et lite spasserben. Hansen medfører en unik dråpe i hoften, som gir ham både likhet med en klassisk gresk statue og en kropp som synes å degenerere. Med en ny, mer rå og avklart stemme drar Caspar Eric oss inn i sitt poppede univers, hvor han utforsker hvordan det er å ha en kropp som samfunnet ikke alltid vet hvordan det skal forholde seg til. Han skriver om de komplimentene han mottar, og hvordan de kan føles som tunge guldkjeder han ikke kan returnere. Gjennom et kaleidoskop av opplevelser mellom cyborg-filmer og fellesmøter i kollektivet, kjemper hovedpersonen med spørsmålene om identitet og synlighet. Når skal han velge å snakke om sitt handicap? Hvordan påtar han seg rollen som en person med funksjonsnedsettelse i ulike sammenhenger – på jobben, med sine kjære, til fest og på sykehuset? Gjennom dette idiosynkratiske universet, med et skarpt blikk for nåtiden, stiller Caspar Eric spørsmål ved hva som egentlig definerer en normal kropp, og hvordan vi skal forholde oss til de kroppene som ikke alltid passer inn i de etablerte normene.
