«Nyaars-Morgen», utgitt i 1824, har en særskilt plass i N.F.S. Grundtvigs forfatterskap og regnes som et av hans mest sentrale verk. Diktet oppsto på midten av hans liv, da han var 40 år gammelt, og det markerer et viktig vendepunkt for forfatteren etter en periode preget av isolasjon. I fortalen til verket omtaler Grundtvig seg selv som å ha blitt sittende fast i det han beskriver som sine atten "Prøve-Aar", hvor han i flere år hadde vært dypt opptatt av å oversette det angelsaksiske episke diktet «Beowulf» samt de store krønikene av Saxo og Snorre. Det krevde mye tid og energi, og i dette oversettelsesarbeidet mistet han noe av kontakten med sin samtid. Denne lengselen etter å engasjere seg igjen i samfunnet inspirerte ham til å skrive «Nyaars-Morgen», et storslått mytologisk og profetisk verk, som både reflekterer over Danmarks fortid og peker fremover mot hans rolle som en fornyer innenfor salmegenren og som forkynner av det levende ordet. Diktet har fått anerkjennelse som en del av verdenslitteraturen og er plassert i tradisjonen fra Dantes «Guddommelige komedie» og John Miltons «Paradise Lost».
